Forsiden Om meg Youtube Hjertesaker Add meg Ukens spørsmål

En ting dere lesere kanskje ikke visste om meg..

En ting dere lesere kanskje ikke visste om meg er at helt siden jeg var liten har jeg slitt med å tørre å se folk i øynene. Og slik er jeg forsatt. Jeg klarer bare ikke og endre det, og får helt angst når jeg er nødt til og se noen i øynene i mer enn 2-3 sekunder av gangen. Det er ganske vanskelig for meg og snakke om dette - Like vanskelig er det og forklare det også men jeg skal prøve så godt jeg kan!

Før da jeg var 10/11år var det mange som sa til meg '' Se meg inn i øynene nårjeg snakker til deg'' noe jeg naturligvis da prøvde og gjøre, men like fort som jeg fikk blikk-kontakt med dem datt øynene mine bort fra blikket demmes og bort på f.eksempel en hvit vegg. Jeg bare stirret på veggen og studerte mønsteret eller tapeten på den . Jeg vet hvor weird det høres ut men er faktisk sant. Det var mye enklere da  jeg var yngre og bare unngå og møte blikket til andre men de 2siste årene har jeg bare sparket meg selv i ræva og tvingt meg selv til og faktisk se på folk når jeg har en samtale med de.

Om ikke så hadde jeg bare virket overlegen og bitchy noe som absolutt ikke er i virkeligheten. Jeg er en imøtekommende, blid og omsorgsfull person som er veldig snill mot de rundt meg, så jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg fremsto som en bitch, så jeg håper veldig jeg ikke gjør det. Dette er også en av grunnene til at jeg skriver dette innlegget, sånn at dere skal få bli litt mer kjent med meg. Ikke bare meg som ''blogg-laurie'' men den ekte meg - Laurie Yei.

Jeg har tatt meg selv mange ganger i og stirre ut vinduet eller snu ansiktet rett til siden når jeg snakker med noen. Noe som er utrolig uhøflig gjort av meg men jeg klarer bare ikke og se folk i øynene, og det er ikke akkurat det første jeg forteller noen når jeg møter dem, at '' hei du, sorry om jeg ikke ser deg i øynene. Det er absolutt ikke for og være uhøflig jeg er bare ganske weird så jeg må stirre forbi skulderen din bort på det eiketreet bak deg''. Dere skjønner tegningen sant? Så jeg føler meg ganske rar siden jeg alltid har oppført meg sånn og lurer på om noen av dere har det slik også? Hva kan jeg liksom gjøre for og lære meg og slappe av mens jeg snakker til noen? Hvordan ser to personer egentlig på hverandre når de snakker sammen, blikkontakten liksom?

Spørsmål som dette og sikkert mange mange andre er spørsmål jeg tenker igjennom hver eneste dag, men som jeg ikke har snakket med noen andre om. Jeg skrev dette innlegget delvis for og spørre dere om tips på hvordan jeg kan bli bedre til og kommunisere med andre mennesker, om dere har noen tips liksom - Og delvis for at dere skal bli mer kjent med ''the real Laurie''. Jeg håper mange av dere svarer meg i kommentarfeltet under!

 



9 kommentarer

Silje Jensen

13.10.2012 kl.12:23

Jeg har ikke angst eller noe, men klarer heller ikke se folk i øynene noe særlig.

Kjersti

13.10.2012 kl.12:24

Skulle akkurat til å skrive det samme som Silje Jensen.

CHA LIE

13.10.2012 kl.12:25

åhhh uff høre ikke greit ut, jeg har også angst - jeg vet ikke om jeg har astma og jeg går på idrettslinja så hvis jeg løper ogsånt, så får jeg helt angst siden jeg får ikke puste. Det er ikke det samme som å se folk inn i øynene, men du skjønner hva jeg mener <3

Mariann

13.10.2012 kl.12:28

Haha, ej he angst for når ej ser noken longt vekk so kjøme mot mej, veit virkli ikkje kor ej ska sjå. Ende opp me å sjå på bakken!

Trine Rustad

13.10.2012 kl.12:42

uff.. skal ikke være lett..

Eirin

13.10.2012 kl.12:48

Enig♥

camilla <3!

13.10.2012 kl.12:59

Har det nesten likt eg også! Jeg klarer og se bestevenninen min i øynene og mamma og pappa og søskene mine men andre...Nei. Jeg synnst det er ganske irriterendes siden det føles som om di tror eg ikke er intresert i det di snakker om... Og det er ikke noe serligt gøyt! Begynte med det i åttende klasse(går i niende nå) Har dårlig selvtillit,hater og bli tatt bilde av værtfall visst kameraet kommer langt oppi fjeset mitt.. Men det verste er at når eg faktisk ser på folk når di snakker begynner eg og himle med øynene som om di er teit osv. Men men håper selvtilliten min blir bedre nå som eg har fått nye venner osv.:-)

rikkegjb

14.10.2012 kl.00:13

Eni!

Ida Helen

17.10.2012 kl.14:45

samme hær :s .. me mej e de sikkert fordi ej he de i fra då ej va liten.. da va de slik att ej måtte sjå folk i auenne når dei kjefta på mej eller skulle snakke alvorli me mej x)

Skriv en ny kommentar

hits